Er fløyta grønn, vis skjønn!
Under Anton Sport Haslum Cup og under Haslum håndball sine kamper under sesongen ellers tilbys grønne eller gule fløyter for dommere under 18 år. Dette tiltaket er innført av Norges Håndballforbund og det gjøres for å sikre respektfull oppførsel fra trenere, spillere og publikum mot unge dommere som gjør sitt beste.
Dommere må, uavhengig av alder og nivå, ta en avgjørelse på kort tid og med det grunnlaget de har. Det å vise respekt for dommeren betyr ikke nødvendigvis at man er enig i alle avgjørelser, eller at dommeren aldri tar feil. Det handler om å kommunisere og handle overfor hverandre på en respektfull måte. Det er viktig å verdsette og ta vare på dommerne våre, da vi ikke har noen å miste.
Uten dommere blir det ingen kamp!
Unge dommere i Gjønneshallen under Haslum Cup
Dommerutvikler i Vestre Bærum, Line Blixt, forteller at de som nettopp har fullført dommerkurs dømmer i Gjønneshallen under årets Haslum Cup. Dommerne kommer stort sett fra Oslo og Bærum, men også mer langveis fra.
- Når de kommer får de først en samtale med meg. Jeg spør de hva de ønsker å trene på eller bli bedre på, så plukker vi ut én ting som vi fokuserer på under kamp. Vi må huske på at dommere har ikke treninger. De trener under kamp, sier Blixt.
Lettjente penger og lærerikt
Ibitisam Khalif og Abubakar Abaev er to ferske dommere som under Haslum Cup er blitt satt sammen som makkerpar.
- Det er skikkelig gøy og lettjente penger, Man får jo fine opplevelser og blir kjent med nye mennesker også, sier Ibitisam.
- Dette er min andre kamp som dommer. Jeg ha heller aldri spilt håndball før. Det er det som er så bra. Det er ikke noe krav om at du må ha spilt før, bare du lærer deg reglene. Jeg var med en venn som dømmer en gang, og syntes det så morsomt ut. Nå er jeg her for å lære mer og tjener samtidig penger, forteller Abubakar.
Anayta Fatima Rahimi kommer helt fra Gjøvik til Bærum for å dømme.
- Det er gøyere å dra til Bærum, fordi det er flere folk. Jeg har lyst til å fortsette å dømme, så jeg setter stor pris på at vi her får tilbakemeldinger på hva jeg gjør bra og hva jeg kan bli bedre på, sier Anayta Fatima. Det eneste hun savner er et eget venterom